
Nye bilder | ||
– Hvorfor har dere en plankebit på utstilling?
Det er mange som spør om det. De som besøker museet synes kanskje det er rart, museumsfolk synes ikke det er rart. For dem er det naturlig å stille ut slike ting. Vi kan stille ut alt mulig rart som er gammelt. Vi kan også stille ut nye ting. Kopier av gamle ting, men vi foretrekker ekte ting som folk før i tiden har laget, brukt og eid.
Gråtass på markedet
Du har kanskje hørt om lakrispiper. Store godteripiper av lakris og de er skikkelig gode! Men derimot krittpipe, det har du kanskje ikke hørt om. På Larvik Museum har vi utstilt denne fine krittpipen. Den kan være flere hundre år gammel, men den kan også bare være hundre år. Vi er litt usikker på hvor gammel pipen er. Slike piper var vanlige i gamle dager. Folk røkte masse, de visste ikke hvor skadelig tobakk var for helsa. For fem hundre år siden kom tobakksplanter til Europa og det ble mote å ta seg ei pipe. Derfor hang pipa i munnviken på folk og de dampet i vei.
En dag Griffin og moren er i butikken til herr Schmidt dukker det opp ei gammel dame som er tanta til herr Schmidt. Dama er skikkelig skummel og hun gir Griffin en merkelig mynt. Bare noen dager etterpå får de vite at denne tanta døde og at hun har bestemt at Griffin skal få et skrin med flere mynter og ei notatbok. I boka står det at alle disse myntene er stjålet fra ulike ønskebrønner, steder hvor folk har kastet mynter og ønsket seg noe. Den gamle damen, Maria, har stjålet folks ønsker, hun er en ønsketyv! Nå blir det Griffins oppgave å levere myntene tilbake til de rette eierne eller til andre som ønsker seg det samme som myntene er merket med, hvis ikke hun klarer det vil alle hennes ONDE ønsker gå i oppfyllelse. I starten ser det ut til at alt blir feil og at Griffins forsøk bare lager krøll og ødelegger for folk i stedet for å hjelpe dem, men det går bedre etter hvert. Ei bok om magi, håpløse klassekemerater og om Garrett, en ganske søt gutt.8 barnehager i Larvik er med i årets kulturkarusell fra kulturskolen, og tidligere har dere fått hilst på en gruppe som har besøkt kulturskolen for å gjøre keramikk.
Idag skal du få se noen glimt når Veldre kulturbarnehage har vært på besøk på Sliperiet for å lære drama, med karusellærer Tobias.
Tirsdagsgruppe 1 hos Linda Oloey er en gruppe på 12 elever mellom 9-12 år, og de har brukt mye av vinteren til å forberede tegninger som kunne brukes til plakat når Teater Ibsen i samarbeid med kulturskolen og studio Nille skulle settes opp forestillingen “Fangene fra Rotteholmen” i Bølgen nå i april. Kanskje har du sett plakater eller flyers med dette bildet på din skole, i nabolaget, eller i byen? Og kanskje du til og med fikk se den spennende forestillingen?
Her kan du se plakaten til forestillingen:
Det er helt sant. Vi har en knust vindusrute utstilt på Larvik Museum. Du lurer kanskje på hvorfor vi har det? Den knuste ruta er over to hundre år gammel, og den er utstilt fordi den er en viktig bygningsdel fra et hus. Den gamle glassruta har stått i et hus som ble revet i Lardal. Gamle vindusglass blir nesten alltid tatt vare på. Det er fordi glasset kan brukes om igjen når man restaurerer hus. Du lurer kanskje på hvordan man ser forskjell på nye og gamle glassruter. Nye vinduer er glatte i overflaten og det er ikke en eneste luftboble i glasset. Et gammelt vindusglass har ofte grønnskjær i glasset, er ujevn i overflaten og glasset har flere luftbobler. Gamle glass passer bedre til et gammelt hus enn helt nytt. Selv om man lager kopier av gamle glassruter blir det aldri helt det samme som de ekte gamle vindusrutene. Er det ikke spennende å tenke på alle som har kikket ut av vinduet for å se etter noen kjente, eller sjekke vær og vind.
Av
Sukkerklype kalles denne fine tingen i sølv, og den ble brukt på et pent dekket bord når man skulle forsyne seg med sukkerbiter. Sukkerklypa er laget av en sølvsmed som het Søren Samuelsen Brandt for nøyaktig 220 år siden. Kan du regne ut hvilket år den ble laget?
En sukkerklype var en kostbar ting som ofte ble gitt som gave. På opplysningskortet som tilhører sukkerklypa står det at den kanskje har vært gitt som bryllupsgave. Du lurer kanskje på hva et opplysningskort er? Det er et kort som de fleste gjenstander i musene har. På kortet står det hvem som har gitt gjenstanden, hvor den kommer fra, hvor gammel den er og mange andre opplysninger. Har vi mange opplysninger om gjenstanden er det fint, men ofte har vi ikke så mange opplysninger om tingene. Det er fordi man ikke var så nøye med å skrive ned informasjonen om tingen når de ble gitt til museene.
Her ser dere Cornelia Skjølberg 6 år med bok og rose! Hun besøkte biblioteket på Verdens bokdag. Og da delte biblioteket ut roser med nyttige tips om biblioteket Hun hadde valgt å låne boka “Prinsesse Camilla og den blå hesten” av Julia Boehme. Det er en kjempefin bok med store bokstaver, og mange steder i boka er det tegning i stedet for ord. vi har mange andre fine bøker i serien: Kenguru. lett å lese. Kom en tur på biblioteket og lån et lettlest bok!
Marte og Ninni er begge 8 år og spiller klarinett i Larvik skolekorps. De kjente ikke hverandre fra før, men fant raskt tonen sammen da de startet i fjor høst. Det er akkurat det som er så fint med å spille i korps: Man blir kjent med nye venner! I tillegg synes de det er gøy å lære noter og å spille sanger. Det gjør de hver torsdag når de har spilletimer hos Fredrik på kulturskolen og samspill i aspirantkorpset.
”Vi er seks grønne, skjønne glass og vi liker å stå til pynt. Vi vil behandlet pent og vi vil helst være fylt opp av god vin. Det skal ikke være noe tulle-vin, det skal være rhinskvin. Klarer du å si rhinskvin? Øv deg på å si: rhinskvinsglass. Klarer du det er du god til å artikulere. Vet du forresten hva det betyr? Det kan du finne ut. Det står i ordboken, eller du kan spørre en voksen, men vær oppmerksom på at ikke alle voksne kan svare, det kan være fordi de ikke er så flink med nettopp artikulasjon.
Finerer enn oss, det er det ikke lett å bli. Som du ser, vi har blitt behandlet pent i alle år, vi har bare noen små hakk her og der, men de små glassblomstene vi har på stetten har vi i god behold. Vi er nesten like fine som da vi var nye og det skal jeg si deg, vi er nærmere to hundre år gamle. Det er sjeldent noen på vår alder holder seg så godt som oss. Dessverre er vi såpass gamle at vi sliter med hukommelsen. Ja, vi har prøvd å hjelpe hverandre å huske hvor vi kommer fra, men det husker vi altså ikke. Heller ikke hvem som har eid oss. Det gjør ikke så mye, vi har nok med oss selv. Vi har nok med å ta oss bra ut her vi står i glassmonter på museet, men vi savner å være lekre glass på et bord. Et stort bord dekket med hvit duk, nydelig blomsteroppsatser, tallerkener, gafler, kniver og skjeer i sølv. Rundt bordet skal det sitte pene damer i vakre kjoler, kjekke menn i flott dress. Damene skal ha oppsatt hår og smykker med edelstener og diamanter. Sukk, det savner vi. Nå står vi her i utstillingen og blir beundret av alle mulige mennesker som har hår i alle retninger, rare sko på beina og fargerike klær og veldig ofte går menneskene i noe som kalles olabukser! Nei, den slags gikk verken damer eller menn med i vår ungdom. Å, som vi savner den tiden, men interessant er det å være over to hundre år og observere folk 2012. ”
En kveld var disse veldig blide jentene på besøk på biblioteket. Tuva Grongstad Eriksen anbefaler “Den lille muldvarpen som ville vite hvem som hadde bæsjet på hodet hans” skrevet av Werner Holzwarth. Kjempegøy bok å lese sier Tuva. Emilie Magnussen velger seg “Emil i Snekkerbua” av Astrid Lindgren. Morsom fordi Emil gjør så mange rampestreker forklarer Emilie.